De siste ukene har vi jobbet med et prosjekt i media-timene. Vi ble delt i grupper som skulle lage dokumentarfilmer om “Det ukjente Akershus”. Altså “hverdagshelter” som ikke nødvendigvis er kjente i miljøet. Vi var en gruppe på 5 stk, bestående av Helene, Marte, Camilla, Nicolas og meg. Vi bestemte oss i utgangspunktet for å lage film om treneren min Torgeir som sjonglerer mellom en viktig jobb hos Hagespesialisten og en familie med fire barn. I tillegg er han med barna på taekwondo og er selv trener for to partier hos DFI Trampett/Turn. Vi var hjemme hos familien og filmet og fikk det vi ville ha. Vi ville ha hovedfokuset på Torgeir, i tillegg til sønnen hans Markus, som sliter litt på skolen. Da vi kom på skolen uken etter og viste råmaterialet til lærere osv, kom vi frem til at Markus var en så sjarmerende gutt at vi ville la hovedfokuset på han. Filmen vår ble derfor unik fra de andre ved at vi valgte en liten gutt som sliter på skolen, istedenfor noen som gjør noe konkret for samfunnet. Vi ser på Markus som en hverdagshelt for foreldre og barn som er i samme situasjon, og han får frem et spesielt budskap om at det ikke er verdens undergang hvis man henger litt etter med f.eks lesing, for han var så flink til praktiske ting.

Link har vi ikke fått lagt ut, men det kommer snart!

- Michelle.

Vi så en film i media timen som het The Truman Show. De fleste har nok hørt om eller sett filmen før, og jeg tror nok at de fleste man spør er enige om at det er en sterk og imponerende film. Det finnes mange forskjellige måter å analysere filmen på, og mange ser forskjellige budskap i filmen. Filmen ble spilt inn i 1998, med Jim Carrey i hovedrollen som mannen Truman Burbank. Mer om filmen kan man finne på imdb.

Handlingsreferat
Hele sitt liv har Truman blitt filmet av de 5000 kameraene som er skjult rundt omkring i byen han bor i. Livet hans blir vist som et reality-program, som flere tusenvis av mennesker følger med på. Serien er den som har spilt lengst av alle. Det eneste er at han ikke er klar over det selv. Han tror han lever et helt normalt liv som alle andre, med en kjempebra jobb og med en fantastisk kone. Egentlig er alt rundt han falskt, og alle menneskene i livet hans og alle han passerer på gaten daglig er skuespillere. Byen han bor i er verdens største studio, og han vet ingenting om det.

Plutselig en dag ser han faren sin på gaten, kledd som en uteligger. I og med at faren døde da Truman var ung, begynner han å være mer observant etter denne hendelsen. Etter dette begynner han å legge merke til mennesker som følger etter han, og andre merkelige ting. Blant annet at han ikke får dratt ut av byen han bor i, og at de helt siden han var liten har forhindret han i å dra utenfor byen.

Jeg skal gå litt nærmere inn på saken om hvorfor alle valgte å følge dette programmet, og hvorfor de syntes det var så interessant.

Filmens oppbygging
Filmen om Truman Burbank er en typisk Hollywood-dramaturgi. I starten av filmen blir man introdusert til regissøren, han som spiller bestekompisen, og hun som spiller konen i serien om Truman. De sier litt om hva de selv synes om serien, og det de sier er absolutt det som er førsteinntrykket idet man ser byen Truman bor i.

Filmens dramaturgi er som de fleste andre filmer. Den begynner med en introduksjon av hovedpersonene i filmen og situasjonen. Man får tidlig vite at verden Truman lever i, ikke er normal og at han ikke vet noenting om det. Anslaget forteller altså at Truman er den eneste som ikke vet at alt rundt han er skuespill. Spenningen går littegrann opp idet Truman ser en person som er helt lik hans egen far, men så synker spenningen igjen og er nøytral i en lengre periode. Etter dette begynner opptrappingen til hovedkonflikten i filmen.

Da han plutselig får inn signaler på radioen der han hører at mennesker snakker om han og hvor han kjører får han en mistanke. Deretter begynner han å gjøre uventede ting for å se reaksjonen til menneskene rundt ham. Han løper inn i en bygning, og når heisen åpner seg og han ser at det er et bakrom, eller et pauserom har han skjønt det. Dette er punktet som blir kalt «point of no return». Han har skjønt det, selv om flere prøver å overbevise han om at det ikke er sant. Det er litt frem og tilbake, og så stiger spenningen betraktelig, og når han har stukket av og havner i stormen har det nådd klimaks. De tror han dør, så de avbryter sendingen for første gang i historien. Når de gjør dette så avslutter de stormen, og han våkner. Plutselig dunker båten i veggen og da skjønner man at konflikten nesten er løst og at han har fått et ordentlig svar. Det eneste som gjenstår å se er om han går gjennom døren eller ikke. Når vi ser at han velger å gå ut gjennom døren for å leve et ordentlig liv, har konflikten blitt løst og deretter kommer en avslutning, også kalt resolusjon.

Lyden og musikken i filmen legger man godt merke til, i og med at man ser det som om man selv sitter å ser på reality-serien. Noen unntak er når man får se reaksjonene til tv-seerne som ser på programmet eller lydmenn og regissøren i arbeid. Et sted man legger spesielt merke til musikken er når Truman blir gjenforent med faren. Da er det først litt lav musikk idet Truman ser faren komme gående, og så stiger musikken litt og litt, og det bytter mellom at man ser far og sønn, og regissøren som forteller de som styrer lyden hva de skal gjøre. Akkurat i det de kaster armene rundt hverandre, tar musikken av og det blir en super stemning blant tv-seerne og alle som jobber «back stage» i programmet.

Tolkning/drøfting av filmen
Hvorfor syntes seerne av «The Truman Show» at denne serien var så gøy å se på?
Det er nok mange svar på dette, og det er nok mange som tenker at det er forskjellige grunner til dette.
Mange ser på tv-serier som en møte å rømme fra egne problemer i hverdagen, og leve seg inn i andres liv, å le og gråte med dem. Men det er noe spesielt ved akkurat dette programmet. Dersom noe sånt hadde vært laget idag, hadde nok mange fulgt med på det akkurat slik som de i filmen. Man ser flere ganger at de virkelig lever seg inn i serien. Det virker nesten som de kjenner Truman inn og ut, noe de mest sannsynlig gjør, de som har fulgt han på skjermen hele hans liv. Men om noe sånt hadde funnes i virkeligheten, hadde man på en enda mer realistisk måte kunne levd seg inn i det, i og med at det faktisk er livet til en helt virkelig person. Det er to steder i filmen der man ser at de lever seg helt inn i serien. Den første gangen er når Truman blir gjenforent med faren, den andre gangen er når de tror han dør og de slår av kameraene. Når det er sånne sterke øyeblikk, tror jeg at det er lett for seerne å glemme hverdagen å leve seg inn i Truman sitt liv. Selv når han bare levde et helt vanlig liv var det godt for dem å se at andre hadde et liv akkurat som dem.

Jeg gir filmen terningkast 5.

KILDER:

http://www.imdb.com/title/tt0120382/
http://www.filmweb.no/kino/article65826.ece
http://slideset.blogspot.com/2009/03/filmanalyse-truman-show.html

Bilder hentet fra:
http://tapenoisediary.files.wordpress.com/2008/12/truman2.jpg

http://www.the-reel-mccoy.com/movies/1998/images/truman.jpg

Flertallet av ungdommene i verden idag går rundt med en iPod eller mp3 spiller som er fullstappet av musikk. Det er ikke lenger som før, at man går i butikken og kjøper seg en CD for et par hundre kroner. Nå er internettet her, og man har tilgang til millioner av sanger rett foran seg når man sitter og surfer på nettet. Mye av det skal betales for, slik at de i musikkindustrien får pengene de skal ha for det og tjener pengene de skal. Men flertallet velger å ikke bruke penger på dette.  Man kan jo med med noen få tastetrykk få akkurat den samme låta, i akkurat like god kvalitet, rett på PC’en på under et par minutter – helt gratis!

I læreboka (Mediemøter 1) står det at ulovlig nedlasting startet i 1999 da en 19 år gammel amerikaner, ved navn Shawn Fanning, lanserte en programvare for å dele musikk på nett. Han kalte det Napster. Etter at denne programvaren kom ut,  har ikke musikkindustrien vært den samme. Nå tjener ikke artister like mye på nye albumer som blir sluppet, i og med at de blir lastet ned gratis og ulovlig, istedenfor kjøpt i butikken. Jeg tror ikke det er så mange som tenker over at det egentlig er ulovlig å laste ned musikk,  når de kommer på en ny hit-låt de må ha på iPoden før de drar et sted og løper inn for å laste ned. Man gjør det bare. Folk i alle aldere. Alt fra godt voksne som ser på internett som så og si uforståelig, til yngre ungdommer helt ned i 12-13-årsalderen. Det har blitt vanlig, og ingen stusser over det lengre.

Det er mange som mener at det burde bli lovlig, i og med at det blir sett på som å låne bort en CD eller DVD man har kjøpt i butikken, bare at det er på dataen istedenfor. Dette er jeg ikke helt enig i. Selvfølgelig hadde det vært bedre om det var lovlig! Men å se på det som det samme som å låne bort en CD til en venn blir litt feil, i og med at man deler det med hele verden på nettet. Dette fører jo til at ingen kjøper CDer.